Før en ny sesong får det grønne lyset, så tar vi et tilbakeblikk på hvor fjorårets sesong landet. Kamil Stoch tok en suveren sammenlagtseier i verdenscupen, mens de norske herrene hadde det sterkeste laget totalt. På damesiden leverte Maren Lundby en enorm sesong, kronet med krystallkula og OL-gull…

Hopperne åpnet sesongen i polske Wisła, og hjemmefavoritten Stoch viste med sin andreplass prov på det som skulle komme utover vinteren. Men det var japanske Junshirō Kobayashi som overrasket med sin første WC-seier i premieren.

Lagkonkurransen samme helg ble vunnet av Norge, og hele vinteren igjennom viste det norske laget seg sterkest, med seier i hele 6 av 8 lagkonkurranser, samt gull under OL i Pyeongchang, ledet av trener Alexander Stöckl.

Tyskerne viste sterk form i ukene frem mot jul, hvor Freitag inntok toppen av pallen hele 3 ganger, mens Wellinger seiret foran nevnte Freitag i russiske Nizhny Tagil. Dermed var det grunn til optimisme blant det tyske publikum før hoppuka tok til. Tyngre gikk det for nabo og medarrangør Østerrike. Stefan Kraft vant totalcupen i 2017, men etter 2018-sesongen stod nasjonen igjen uten verken WC-seire eller olympiske medaljer. Den skuffende innsatsen førte til at trener Heinz Kuttin fikk sparken etter 4 sesonger i jobben.

Siste helgen før jul gikk Anders Fannemel til topps med knappest mulig margin i Engelberg, og sikret sesongens første triumf for det norske laget.

Hoppuka

Den 66. utgaven av hoppuka gikk tradisjonen tro av stabelen i Tyskland og Østerrike rundt nyttår, og det var polske Stoch som prikket inn storformen.

Med seier i alle fire rennene kopierte han Sven Hannawalds bragd fra 2001/2002, og vant i suveren stil sammenlagt med 69,6 poeng ned til Andreas Wellinger.

Fannemel beholdt formen fra før jul og sikret seg en tredjeplass i nyttårsrennet Garmisch-Partenkirchen, før han tok steget opp til andreplass i avslutningsrennet i Bischofshofen. Det holdt til en tredjeplass i sammendraget for hopperen fra Hornindal.

Daniel-André Tande havnet på andreplass bak “umulige” Stoch i Innsbruck, og sørget for et godt resultat for det norske laget i hoppuka.

Og bedre skulle det bli, for allerede påfølgende helg fulgte Andreas Stjernen opp stolte norske tradisjoner i skyflyvning med å ta sin aller første verdenscupseier i Bad Mittendorf, foran Tande.

Lange svev ble det også når hopperne returnerte til Tyskland for VM i skifyvning i Oberstorf. Lengst av alle fløy Tande, som med 238.5 meter noterte ny bakkerekord i kvalifiseringen.

Stabilt god hopping gjennom de første 3 omgangene, der særlig stilpoengene skilte ham fra resten, førte til at Kongsberg-hopperen hadde 13,3 og 24,3 poeng å gå på i forhold til Stoch og Freitag.

Og da vinden til slutt førte til at den 4. omgangen måtte avlyses, kunne Tande krones til verdensmester i skiflyvning som den tredje nordmann i historien, etter Ole Gunnar Fidjestøl (1988) og Roar Ljøkelsøy (2004, 2006).

Norge var kjempefavoritter før den gjenstående lagkonkurransen, og anført av verdensmester Tande, svevde Johann André Forfang, Andreas Stjernen og Robert Johansson ned til et sikkert gull foran Slovenia og Polen.

I generalprøven før avreise til Pyeongchang noterte nok en nordmann seg for en verdenscupseier denne sesongen, da Forfang kunne innta toppen av seierspallen i Willingen. Og med seier til Tande dagen før, var moral høy i den norske troppen foran OL.

OL i Pyeongchang

I februar var verdens vintersportsøyne rettet mot Sør-Korea og de 23. Olympiske vinterleker i Pyeongchang. Den norske herretroppen bestod av Daniel-André Tande, Johann André Forfang, Andreas Stjernen og Robert Johansson, med Anders Fannemel som ubenyttet reserve. Maren Lundby og Silje Opseth utgjorde kvinnetroppen.

I normalbakken trakk tyske Andreas Wellinger det lengste strået, mens det norske laget fikk en glimrende start på mesterskapet med sølv og bronse ved Forfang og Johansson.

Søre Ål-hopperen Johansson hadde tydelig fintrimmet barten før lekene, for også i den store bakken svevde han ned til en bronsemedalje. Wellinger måtte se seg skjøvet ned på andreplass bak sesongens store hopper, polske Kamil Stoch, som tok et meget fortjent gull.

Men den største bragden var det Maren Lundby som stod for. Med et hopp på 110 meter i 2.omgang tok hun gull i suveren stil foran tyske Althaus og japanske Takanashi. Samtidig sikret hun seg plass i historiebøkene som den 100. norske gullvinner i de olympiske leker.

Siste øvelse for hopperne var lagkonkurranse i stor bakke. Og med totaldominans i disiplinen hele sesongen var alt presset på det norske laget til å ta med seg gullet hjem.

Alle 4 taklet presset, og da ankermann Robert Johansson plantet nedslaget på 136 meter kunne han innkassere sin 3. medalje i lekene, og Norge sitt første laggull i hopphistorien.

Historisk ble også evigunge Noriaki Kasai. Den legendariske japaneren ble med sin deltakelse den første utøver til å delta i 8 olympiske leker. Men sportslig sett ble både OL og sesongen totalt sett en nedtur for veteranen.

Raw Air og sesongavslutning

Etter OL-rusen hadde gitt seg, stod den norske utgaven av hoppuka, Raw Air, for tur. Totalt 16 tellende hopp i Holmenkollen, Lysgårdsbakken, Granåsen og Vikersund. Trenden fra tidligere på vinteren fortsatte, med Stoch og det norske laget i rampelyset.

Tande åpnet best med seier på Holmenkollsøndagen, mens den spretne polakken var best både på Lillehammer og i Trondheim. Sist ut i Raw Air var Vikersundbakken, og det skulle bli en norsk festaften i verdens største hoppbakke.

Robert Johansson svevde ned til karrierens første verdenscupsseier, og fikk med seg Stjernen og Tande på den helnorske pallen. Det norske laget vant også begge lagkonkurransene.

Men sammenlagt var det ingenting å gjøre med Stoch, som samtidig sikret seg krystallkula som vinner av verdenscupen. Sesongen ble som vanlig avsluttet med vårens vakreste eventyr, skiflyvning i Planica. Og ikke overraskende tok suverene Kamil to nye seiere, mens det nordmennene sikret seier i laghopp.

Sesongen oppsummert ble det en god sesong for våre hoppere, med oppnådd målsetning med to gull i Sør-Korea, og totalt sett den beste nasjonen sesongen igjennom. Toppen av kransekaken blir Maren Lundbys suverene sesong, med seier i både verdenscupen sammenlagt og de olympiske leker. Bredden er helt enorm, så mangler man bare den eneren som kan utfordre helt i toppen gjennom en hel sesong på herresiden. Vi har troen på at det kan skje i 2019!